Det mønsteret ikke forteller deg

Jeg liker kjempegodt å strikke alt mulig i vinterkongleserien til Klompelompe. Nå i det siste er det flere kjente som nettopp har fått eller venter baby, og det betyr at jeg endelig kan prøve å strikke vinterkongledressen igjen. Jeg strikket den i fjor men ble ikke helt fornøyd med monteringen. Da jeg hadde strikket den, gjorde jeg alt i den rekken mønsteret sa: Først sy to sikksakksømmer, deretter klippe før strikking av stolpekanter. Resultatet ble ikke bra men fullgodt for dukkene til ungene! I dag skal jeg forklare hva mønsteret ikke forteller deg.

Jeg har strikket den nest minste størrelsen (6-9 måneder), for det gjør ikke noe om dressen er litt for stor. Den blir uansett litt liten i størrelsen. Jeg har riktige pinner og riktig strikkefasthet. I mønsteret mitt står det:

3 nøster med farge A (Stemmer ikke, vi trenger bare to) Jeg har valgt lys grønn til farge A.
1 nøste med farge B (Stemmer ikke, trenger 3) Jeg har valgt mørk grønn med farge B.
1 nøste med farge C. (Stemmer, det går eventuelt an å bruke en liten garnrest). Jeg brukte gul til farge C.

Ferdig produkt. Dressen mangler en knapp, for jeg har ikke bestemt meg for om det er finest med eller uten knapp helt nederst!

Da hele dressen var ferdig strikket, strikket jeg knappstolper. Jeg plukket opp masker, slik  mønsteret beskrev.  Det ble 95 masker. Da jeg skulle strikke knappehull, visste jeg at det skulle være 7 knappehull jevnt fordelt. Jeg delte 95 på 7 for å vite hvor mange masker jeg skulle strikke mellom hver felling. Svaret blir ca. 13,5. Jeg delte de 95 maskene inn i «grupper» med annenhver 13 og 14 masker. Den 4. og 5. masken i hver «gruppe»  felles. Disse knapphullene er vanskelige å se. Det er lett å få knappen feil og ryke noen tråder da. 

Jeg sydde knapphullsting rundt alle knapphullene. Da ble det mye lettere å se hvor knappene skulle være. 

Dette forteller ikke mønsteret: Nå er det lurt å strikke belegg med rettstrikk: Rett på retten og vrangt på vrangen. Jeg hentet opp masker nøyaktig en halv maske innenfor der jeg hentet opp masker til knappestolpene. 

Så var det på tide å sy sikksakksømmer med symaskin. Det var lettere å sy rett når jeg hadde belegg og knappestolper parallellt med sømmene. 

Dette er alltid like skummelt, men det måtte gjøres. Oppklippingen gikk bra! 

Jeg syr belegget over sårkantene. Det gir en ekstra beskyttelse, det ser ordentlig ut og babyen blir ikke irritert av harde sømmer og løse tråder. Jeg har sydd med strikketråd. Husk å sy med små sting som ikke viser gjennom på retten.  

Først syr jeg fast den knappestolpen som skal ha knapper på. Så syr jeg fast den andre, der det er knappehull og tester om knapper og knappehull passer. Til slutt syr jeg på knappene. Jeg begynner øverst og knapper igjen etter hvert slik at avstanden på knappene blir jevn og passer med avstanden på knappehullene. Denne dressen er en gave til en liten gutt. På jenteversjonen er det knapper og knappehull på motsatt side. 

Karantene spesial: Dag 10

Siste dagen i karantene! I morgen begynner Aleksandra på skolen igjen, og jeg begynner på jobb! Jeg har jobbet hver dag siden Norge stengte, men jeg har jobbet hjemmefra. Jeg gleder meg til å se kollegaer og elever i levende live, ikke bare over en skjerm, selv om det også har gått greit. Jeg er glad for at samfunnet begynner å åpne litt igjen, samtidig som jeg er redd for at viruset skal blomstre hvis folk senker skuldrene litt for mye nå. Men så lever vi jo ikke så tett på hverandre her på Karmøy som de gjør i Oslo, for eksempel. Dessuten har vi intimsone og ikke så store tradisjoner for klemming her.

Og så våger jeg meg på å skrive litt om elefanten i rommet i denne siste karantene spesial. Jeg har merket meg det at folk tegner regnbuer og skriver at alt blir bra under. Og det synes jeg er litt trist, for det er ikke alt som blir bra! Alt blir ikke bra for de som er døde av dette viruset, heller ikke for de som har mistet noen. Alt blir ikke nødvendigvis bra for de som blir veldig syke og sliter med å puste. Noen kan komme til å slite med denne sykdommen lenge etter at de blir friske rent fysisk. Arbeidsledigheten har steget på grunn av Coronaviruset, og det å være arbeidsledig er veldig tøft på alle måter. Det vet jeg som tidligere arbeidsledig en del om. Det eneste folk jeg møtte ønsket å snakke om, var den jobben jeg ikke hadde, hvorfor jeg ikke hadde jobb og så videre. Man blir litt småparanoid og unngår til slutt å gå ut av huset så langt det lar seg gjøre, og etter en stund sitter man isolert innenfor husets fire vegger og vet ikke hvordan man skal komme seg ut. For at alt skal bli bra for flest mulig, tror jeg det er viktig å møte hverandre med raushet. Ha respekt for at noen av ulike grunner er redde akkurat nå og kommer til å være det i lang tid framover. Det kan innebære at noen tar valg som virker uforståelige for andre. Ha respekt for at folk som blir arbeidsledige ikke ønsker å snakke i det vide og det brede om jobben de ikke har. Og ha respekt for at andre som blir arbeidsledige nettop ønsker å snakke i det vide og det brede om jobben de ikke har. Men det er ikke opp til deg. Ha respekt for regjeringens anbefalinger, selv om du er uenig.

Jeg kommer tilbake i morgen med et nytt prosjekt på den andre bloggen. Inntil da; Ta vare på hverandre og vask hender!

Karantene spesial: Dag 9

En halvveis avslappet lørdag, hvor vi har gjort alt og ingenting. Jeg har vasket og ryddet litt i gangen. Nå skal alle sko som ikke er bra for bena mine UT sammen med sko som ungene har slitt ut. Det ble tre store bæreposer! Jeg tok ikke bilde av gangen før og etter, for stort sett er det like rotete som før, bare litt mindre støv, så nå trenger det ikke se ut som jeg strigråter hvis jeg oppholder meg for lenge der! Jeg støvsugde og vasket med mopp flere ganger. Halve Åkrasanden lå der på golvet, og sand er ikke lett å få vekk! Ungene har løpt inn og ut dørene, hoppet på trampoline og lekt på terrassen. Uteskoene og jakka blir liggende igjen utenfor trampolinen. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan de klarer å ikke bli forkjølte. Men det er vel slik at de både må fryse OG bli eksponert for et virus for å bli syke. Og det siste skjer ikke nå når de spriter og vasker hender så mye og grundig. Og når Aleksandra er i karantene, KAN hun ikke bli smittet, hvis ikke vi har fått et eller annet når vi har handlet.

Jeg har tenkt en del på hvordan barn og unges psykiske helse blir i kjølevannet av Corona-pandemien. Hvordan er det å være fireåring og oppleve at man må være så veldig forsiktig med alt og at man må holde seg hjemme ved den minste antydning til forkjølelse og ikke kan gå på besøk til hverandre på grunn av at man ikke vil smitte noen eller bli smittet av alvorlig sykdom? Det virker jo som ungene våre takler det helt fint. De spør mye og får svar på alt de lurer på, men jeg lurer jo på hvilke konsekvenser det som skjer nå har for hvordan de tenker når de blir voksne? Kommer de tiltakene som er satt i gang nå til å føre til økt helseangst og overdreven renslighet hos unge voksne om 20 år? Jeg er egentlig ikke bekymret for ungene våre, bare litt nysgjerrig! Det er jo en del barn som forstår litt stykkevis og delt og kanskje bekymrer seg for ting de ikke helt kan sette ord på fordi de mangler ordforråd til å forklare hva de bekymrer seg for og derfor ikke får spurt om det de lurer på. Kan det føre til økt risiko for enkelte typer angst?

En annen ting som fascinerer meg er ord. Før Coronaens tidsalder tenkte jeg på karantene som noe hunder måtte være i dersom de hadde vært i land med rabies. Jeg har aldri tenkt på at mennesker må i karantene. Heller ikke karantenebuddy eller hytteskam hadde jeg hørt om før. Flyskam og kjøttskam er bare SÅ 2019 nå, liksom! På Facebook så jeg her en dag at noen hadde skrevet: «Før hostet vi for å skjule en fis. Nå fiser vi for å skjule et host!» så kanskje vi kan tilføye hosteskam?

Jeg har kommet nesten halvveis på bein to nå. Etterpå gleder jeg meg til å begynne på vinterkongledresser! :)

Karantene spesial: Dag 8

I går ble karantenetiden redusert fra 14 dager til 10. Det betyr at Aleksandra bare har to dager igjen og begynner på skolen på mandag! Jeg går rundt og snufser og ser ut som jeg griner, men det er bare allergi som jeg får hvert år. Spray og øyedråper hjelper godt, og jeg tror ikke det ville hjulpet mot Corona. Min jobb åpner også for å ta imot noen klassetrinn, noe jeg gleder meg til. Jeg savner kollegaer og elever. Ting blir nok en del forskjellig fra hvordan det pleier å være, men de siste månedene har det vist seg at vi er tilpasningsdyktige, så det skal gå bra. I musikk, som er det faget jeg underviser hel klasse i, er det ingen problemer å kombinere smittevernhensyn med undervisning. Elevene har spilt mye på instrumenter (gitar) fram til nå, så da er det manipulering av lyd på iPaden som står på agendaen fra nå av! Jeg har kost meg hjemme med å synge trestemt med meg selv, lage storband og spilt kjempekult på strykere, og jeg som aldri har spilt strykere før!

I dag var vi på Fot igjen, og endelig fikk Aleksandra vasse! Det fikk jeg også, og det var herlig med litt krampe i bena. Den venstre foten er ekstremt vond for tiden. For noen uker kunne jeg ikke stå på den, men i dag klarte jeg å gå rundt hele Fotvannet. Og da var det godt å stappe den i kaldt vann og bedøve den etterpå! Så mens vi vasset hadde jeg Teams-møte med jobben på mobil! Snakk om multitasking!

Aleksandra lagde blomster av eggekartong. Det skal bli en uro. 

Fredag er den store gjøre ferdig-dagen. I kveld ble jeg ferdig med den ene foten på buksa til Joakim. 

Karantene spesial: Dag 7

Halvveis! Og kanskje til og med over halvveis. I kveld kom plutselig nye anbefalinger: 14 dagers karantene gikk ned til ti dager. Det betyr at Aleksandra kan være ute av karantenen allerede på mandag! Hun viser ingen tegn til å være syk, og det overrasker meg faktisk litt. Hun løper ut barbeint i sommerkjole, vasser og bader i sjøen og viser ikke tegn til en ørliten forkjølelse, en gang! I dag fikk så hun to av klassevennene sine som ikke er i karantene. Hun pratet med dem på tre-fire meters avstand. Og da virket det som hun ble litt mer fornøyd etterpå. Og så stakk jeg en tur opp på Europris og kjøpte akrylmaling til henne. Hun gjorde først norskleksen og matteleksen. Deretter var det kunst og håndverk, som er selve gulroten. I dag skulle de rive i stykker en eggekartong, ha bitene i en skål med vann og lage former av dem etterpå. Bitene ligger fortsatt i vann. De skal vi lage former av i morgen. Men vi klippet også ut noen former som hun skulle lage uro av. (Må ha mer egg i morgen, kanskje til og med to kartonger. Jeg kjøpte rødt, gult, blått og hvitt. Det er alle fargene hun egentlig trenger, og hun var så flink til å blande nye farger! I morgen blir det nok en fottur til Fot igjen.

To gode venner koser seg i telt på terrassen. (Gammelt bilde).

Karantene spesial: Dag 6

Joakim har lyst til å være hjemme med Aleksandra om morgenen. Han tror nok at jeg og Aleksandra har fri. Men han koser seg alltid på barnehagen og er strålende fornøyd når han kommer hjem. I dag hadde de hatt Daidalos som tema på barnehagen og laget slim. Han kan sangen, også. Og hvis noen synger feil, kan du være sikker på at han korrigerer dem! 

Aleksandra synes hjemmeskolen begynner å bli kjedelig nå, når hun må holde så mye avstand fra vennene sine. Hun er ikke helt begeistret for å gjøre skolearbeid, men jeg sier til henne at hun skal gjøre akkurat det samme som de andre, selv om hun er hjemme. Og jeg er faktisk på jobb, selv om jeg jobber hjemmefra og har vært hennes lærer i tillegg siden 13. mars, med unntak av fire dager forrige uke. Jeg som lovte meg selv at jeg aldri skulle  bli lærer for ungene mine. Det løftet har jeg brutt nå. Jeg er litt imponert over lærerne deres, de legger ut opplegg både før og etter 12 om natten og står på om dagen også. Undervisningsoppleggene fra skolen hennes er både varierte og differensierte, så da er det opp til meg å konkretisere og motivere. I dag begynte vi dagen med norsk. Da norskleksen var levert inn, tok vi et «friminutt» og gikk på kjøkkenet og lagde gelé. Så hadde vi matte og litt KRLE, før vi gikk ut på tur. 

I går hadde hun tenkt å vasse, men siden det var andre folk der hun ville vasse, lovde jeg henne at hun  skulle få vasse i dag. I dag var det også en gjeng som var der, så da kjørte vi til Liarlund med matpakke, bøtte og håv. Der var det også en gjeng med barnehageunger, men vi satt på god avstand og spiste matpakke. Etterpå ville hun hjem, for det var kaldt. Og så lagde vi komler til middag. Det er favoritten til både Nils Reidar og ungene. Jeg skjønner det ikke helt, men det er visst kjempegodt! I morgen steker vi komlerester på stekepanna. Da skal jeg ha rester av fiskegratengen jeg hadde i går! 

Coronaen er dum, synes ungene. Degleder seg til å besøke andre, få besøk, gå i svømmehallen og Lekeland igjen. (Gammelt bilde).

Karantene spesial: Dag 5

«Når kommer havfruekostymet mitt»? spør Aleksandra hver dag mange ganger til dagen. I begynnelsen av april bestilte vi en havfruehale til henne på wish. Og hver dag siden begynnelsen av april har hun spurt når det kommer. Jeg håper bare at det er passe stort og at det kommer fram innen 14. mai, som det ser ut på sporingen. Heldigvis har hun noe positivt å se fram til i karantenetiden.

I dag syklet jeg og Aleksandra til Fot, et vann i nærheten av oss. Der traff vi på en gjeng fra klassen hennes. De var på god avstand, men jeg forstod at flere hadde lyst til å komme bort til henne. Vi har forklart situasjonen for henne, og hun er kjempeflink til å holde avstand og spørre oss hvis hun lurer på noe. Hun fikk ikke vasse, og det syntes hun var dumt. Så var det hjem og gjøre resten av skolearbeidet etterpå. Ellers har hun gått på rulleskøyter, hoppet på trampoline og sett på iPad.

Nå skal vi først legge unger, så skal jeg sette meg ned og lage musikkopplegg til elevene mine når ungene er lagt. Jeg trodde jeg hadde laget alt klart i dag, da Aleksandra var ute på terrassen et øyeblikk. Jeg holdt på å ta opp en film, hvor jeg forklarte hva elevene skulle gjøre. Helt på slutten av filmen kommer Aleksandra inn og roper: «KAN EG FÅ IS»? Da fant jeg ut at det var lurt å gjøre dette når ungene var lagt. Men det er bare gøy, jeg liker godt å lage musikkopplegg. Jeg har nemlig oppdaget appen GarageBand, og den er helt genial for hjemmeundervisning. Kanskje den er genial for skoleundervisning, også. Jeg har i alle fall opplegg nok for resten av året, uansett om vi møtes igjen på skolen eller ikke!

Fotvannet i dag.

Måtte ta en selfie også. Jeg tok bilder av Aleksandra også, men dem legger jeg ikke ut her!