Bukser med nytt liv

For en gangs skyld skriver jeg om noe annet enn mat. Jeg var kronisk gravid i halvannet år og det bærer buksene jeg har i skapet preg av. De har på mystisk vis krympet men tar fortsatt like stor plass i klesskapet. De jeg kan bruke har jeg brukt slik at det et tidsspørsmål når det plutselig blir "sikk sakk buksa sprakk" hvis jeg ikke gjør noe drastisk med dem. Kunne jo selvsagt gått på butikken og kjøpt nye (noe jeg også har gjort men det gidder jeg ikke å utdype!) Disse gamle buksene liker jeg veldig godt og vil gjerne bruke dem. Må bare finne ut hvordan jeg skal gjøre det.

Jeg har begynt med to bukser: Buksa på de øverste bildene kjøpte jeg for fem år siden. Den har ligget i skapet og tatt opp plass like lenge. La oss innse det: Den er i en direkte anorektisk størrelse som jeg aldri vil komme oppi. Og om jeg skulle klart det: Den er så lav på livet at over halve rompesprekken ville blitt avslørt. Rompesprekker er liksom ikke særlig sexy når man har rundet 30 år og vel så det...

Buksa på det nederste bildet kjøpte jeg i Oslo for tre år siden, da jeg og Nils Reidar var nyforlovet. Den hadde et dobbeltliv og var ikke særlig fin i livet. Men rompa stakk ikke ut og den var veldig behagelig på. Men plutselig så jeg at det var rett før den sprakk opp i skrittet fordi den var velbrukt og tynnslitt.

 



Ubrukt, alt for liten bukse, størrelse small... Ellers helt fin!
 

Velbrukt bukse med et dobbeltliv, rompesprekken min har aldri vist i den. Men sprekken kan vise hvis den sprekker, noe det er stor fare for at den gjør når som helst!

Legg merke til den svarte strikken øverst på livet. Den gjør at det blir kjempegod strekk i buksa.

 

 Slik gjorde jeg:
* Den lille buksa ble avlivet, bokstavelig talt. Jeg spratt opp sømmene i livet med et redskap jeg bruker til å rekke opp sømmer jeg har sydd feil med symaskin. (Vet ikke hva det heter. Deretter spratt jeg opp sømmene på utsiden av begge buksebena.

* Jeg tok av det øverste livet til buksa med dobbeltliv. Deretter klippet jeg av begge buksebena og fikk en veldig slitt shorts :) Jeg klippet deretter av framsiden og baksiden av buksebena, slik at ingen sømmer kom med.

* Jeg sydde først det løse livet på der det forrige livet hadde sittet på den lille buksa. Jeg passet på at knappene på det nye livet kom nøyaktig rett over glidelåsen som var fra før. Deretter sydde jeg på baksiden. Jeg passet på at den svarte strikken kom nøyaktig midt på bak.

* Planen var å la framsiden av den slitte buksa som jeg hadde klippet av bli sidestykke på den nye buksa. Jeg fant ut at et sidestykke i seg selv var for lite. Derfor klippet jeg litt til og sydde rester på nederst. (Fordelen med å være liten er at man får mye bukserester når man legger opp buksene, for alle buksene er veldig mye for lange. Noen ganger kan de brukes til noe fornuftig også)!

*Jeg tok på meg buksa og festet sidestykkene med knappenåler. Jeg festet dem nedover hele veien, slik at buksa skulle bli nøyaktig formet etter bena mine. Litt nedenfor knærne lot jeg den bli så vid som mulig. Jeg har alltid likt sleng men det er jo ikke mote akkurat nå, derfor finner jeg det ikke i butikken.

* Til slutt la jeg buksa opp på vanlig måte. jeg ble veldig fornøyd med den nye buksa. fin å se på og god å gå med. Og ingen har akkurat lik!

Foran: Livet øverst er fra den gamle buksa. Det har knapper. Nedenfor er glidelås.

Framsiden og baksiden på den gamle buksa var ikke slitt. Dermed ble det sidestykker på den nye buksa. Sidestykkene var ikke lange nok, derfor sydde jeg på litt til rett under knærne. Jeg klarer ikke å se det på bildet.

Baksiden på den nye buksa. Legg merke til strikken i livet. Den gjør buksen behagelig og elastisk. Skulle jeg finne på å gå opp eller ned i vekt, passer buksen fortsatt.

Hjemmebakt grovbrød av restemel

Jeg og Aleksandra pleier å bake nesten hver dag. Nå forventer hun å bake om morgenen når hun blir plassert i stolen sin på kjøkken for å få frokost. Kjøkkenbenken er litt for høyt oppe for henne når hun sitter i stolen, så når vi baker drar jeg fram en kjøkkenstol/barkrakk vi har på kjøkkenet, plasserer bakebollen der og lar henne "røre" i deigen. Herlig!

I dag plasserte jeg henne i stolen som vanlig og tok på henne smikke. Imens jeg holdt på å lage grøt til henne, forsøkte hun å dra fram kjøkkenstolen. Da jeg kom og tok den fram, begynte hun å "røre" på den slik hun gjør når vi baker og så forventningsfullt på meg. Ja, så måtte vi bake i dag også, da! ;) Jeg pleier å bruke rester av mel jeg har liggende i brødet. Jeg passer på at det alltid er 5 dl. med sammalt fint hvetemel og 5 dl. med alt mulig annet. Brødene blir aldri like fra gang til gang men jeg legger ut en oppskrift over hvordan jeg sånn omtrent gjør det:

5 dl. melk
2 ss. olivenolje

0,5 dl. linfrø
0,5 dl, havregryn
2 dl.havremel
1 dl. fullkornsmel
5 dl. sammalt hvete fint
1 pakke tørrgjær
1 ts. salt

Siktet fint hvetemel til å spe med
Smør til å smøre brødforma

* Smør brødforma
* Bland frø, mel, gjær og salt i en bakebolle
* Ha melk og olje i en gryte og varm opp til kroppstemperatur. Ha deretter i bakebollen.
* Ta litt olivenolje på hendene og kna blandingen sammen med hendene. Tilsett litt fint siktet hvetemel om gangen til deigen blir myk og smidig.
* Ha blandingen i brødformen.
* Hev under kjøkkenhåndklede i 20-40 minutter
* Stek på 175 grader i ca 20 minutter.

Tips:
* Den rekkefølgen jeg har beskrevet her, har jeg funnet ut er den beste.
* La brødet stå og kjølne litt før du tar det ut av formen.
* Aleksandra på 8,5 måneder elsker å være med å bake. Hun får ta i og røre i melet, ta i melka, får deig i hånda som hun leker med (og av og til smaker litt på). Hun liker også godt å tygge på selvbakt skive med prim. Kjempefin spisetrening.
* Hvis du har med deg små unger, er det lurt å ikke bake med finklær. Ha bytteklær og vaskeklut klar, ta storrengjøring av kjøkkenet ETTERPÅ, ikke FØR bakingen.