Karantene spesial: Dag 10

Siste dagen i karantene! I morgen begynner Aleksandra på skolen igjen, og jeg begynner på jobb! Jeg har jobbet hver dag siden Norge stengte, men jeg har jobbet hjemmefra. Jeg gleder meg til å se kollegaer og elever i levende live, ikke bare over en skjerm, selv om det også har gått greit. Jeg er glad for at samfunnet begynner å åpne litt igjen, samtidig som jeg er redd for at viruset skal blomstre hvis folk senker skuldrene litt for mye nå. Men så lever vi jo ikke så tett på hverandre her på Karmøy som de gjør i Oslo, for eksempel. Dessuten har vi intimsone og ikke så store tradisjoner for klemming her.

Og så våger jeg meg på å skrive litt om elefanten i rommet i denne siste karantene spesial. Jeg har merket meg det at folk tegner regnbuer og skriver at alt blir bra under. Og det synes jeg er litt trist, for det er ikke alt som blir bra! Alt blir ikke bra for de som er døde av dette viruset, heller ikke for de som har mistet noen. Alt blir ikke nødvendigvis bra for de som blir veldig syke og sliter med å puste. Noen kan komme til å slite med denne sykdommen lenge etter at de blir friske rent fysisk. Arbeidsledigheten har steget på grunn av Coronaviruset, og det å være arbeidsledig er veldig tøft på alle måter. Det vet jeg som tidligere arbeidsledig en del om. Det eneste folk jeg møtte ønsket å snakke om, var den jobben jeg ikke hadde, hvorfor jeg ikke hadde jobb og så videre. Man blir litt småparanoid og unngår til slutt å gå ut av huset så langt det lar seg gjøre, og etter en stund sitter man isolert innenfor husets fire vegger og vet ikke hvordan man skal komme seg ut. For at alt skal bli bra for flest mulig, tror jeg det er viktig å møte hverandre med raushet. Ha respekt for at noen av ulike grunner er redde akkurat nå og kommer til å være det i lang tid framover. Det kan innebære at noen tar valg som virker uforståelige for andre. Ha respekt for at folk som blir arbeidsledige ikke ønsker å snakke i det vide og det brede om jobben de ikke har. Og ha respekt for at andre som blir arbeidsledige nettop ønsker å snakke i det vide og det brede om jobben de ikke har. Men det er ikke opp til deg. Ha respekt for regjeringens anbefalinger, selv om du er uenig.

Jeg kommer tilbake i morgen med et nytt prosjekt på den andre bloggen. Inntil da; Ta vare på hverandre og vask hender!

Karantene spesial: Dag 9

En halvveis avslappet lørdag, hvor vi har gjort alt og ingenting. Jeg har vasket og ryddet litt i gangen. Nå skal alle sko som ikke er bra for bena mine UT sammen med sko som ungene har slitt ut. Det ble tre store bæreposer! Jeg tok ikke bilde av gangen før og etter, for stort sett er det like rotete som før, bare litt mindre støv, så nå trenger det ikke se ut som jeg strigråter hvis jeg oppholder meg for lenge der! Jeg støvsugde og vasket med mopp flere ganger. Halve Åkrasanden lå der på golvet, og sand er ikke lett å få vekk! Ungene har løpt inn og ut dørene, hoppet på trampoline og lekt på terrassen. Uteskoene og jakka blir liggende igjen utenfor trampolinen. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan de klarer å ikke bli forkjølte. Men det er vel slik at de både må fryse OG bli eksponert for et virus for å bli syke. Og det siste skjer ikke nå når de spriter og vasker hender så mye og grundig. Og når Aleksandra er i karantene, KAN hun ikke bli smittet, hvis ikke vi har fått et eller annet når vi har handlet.

Jeg har tenkt en del på hvordan barn og unges psykiske helse blir i kjølevannet av Corona-pandemien. Hvordan er det å være fireåring og oppleve at man må være så veldig forsiktig med alt og at man må holde seg hjemme ved den minste antydning til forkjølelse og ikke kan gå på besøk til hverandre på grunn av at man ikke vil smitte noen eller bli smittet av alvorlig sykdom? Det virker jo som ungene våre takler det helt fint. De spør mye og får svar på alt de lurer på, men jeg lurer jo på hvilke konsekvenser det som skjer nå har for hvordan de tenker når de blir voksne? Kommer de tiltakene som er satt i gang nå til å føre til økt helseangst og overdreven renslighet hos unge voksne om 20 år? Jeg er egentlig ikke bekymret for ungene våre, bare litt nysgjerrig! Det er jo en del barn som forstår litt stykkevis og delt og kanskje bekymrer seg for ting de ikke helt kan sette ord på fordi de mangler ordforråd til å forklare hva de bekymrer seg for og derfor ikke får spurt om det de lurer på. Kan det føre til økt risiko for enkelte typer angst?

En annen ting som fascinerer meg er ord. Før Coronaens tidsalder tenkte jeg på karantene som noe hunder måtte være i dersom de hadde vært i land med rabies. Jeg har aldri tenkt på at mennesker må i karantene. Heller ikke karantenebuddy eller hytteskam hadde jeg hørt om før. Flyskam og kjøttskam er bare SÅ 2019 nå, liksom! På Facebook så jeg her en dag at noen hadde skrevet: «Før hostet vi for å skjule en fis. Nå fiser vi for å skjule et host!» så kanskje vi kan tilføye hosteskam?

Jeg har kommet nesten halvveis på bein to nå. Etterpå gleder jeg meg til å begynne på vinterkongledresser! :)

Karantene spesial: Dag 8

I går ble karantenetiden redusert fra 14 dager til 10. Det betyr at Aleksandra bare har to dager igjen og begynner på skolen på mandag! Jeg går rundt og snufser og ser ut som jeg griner, men det er bare allergi som jeg får hvert år. Spray og øyedråper hjelper godt, og jeg tror ikke det ville hjulpet mot Corona. Min jobb åpner også for å ta imot noen klassetrinn, noe jeg gleder meg til. Jeg savner kollegaer og elever. Ting blir nok en del forskjellig fra hvordan det pleier å være, men de siste månedene har det vist seg at vi er tilpasningsdyktige, så det skal gå bra. I musikk, som er det faget jeg underviser hel klasse i, er det ingen problemer å kombinere smittevernhensyn med undervisning. Elevene har spilt mye på instrumenter (gitar) fram til nå, så da er det manipulering av lyd på iPaden som står på agendaen fra nå av! Jeg har kost meg hjemme med å synge trestemt med meg selv, lage storband og spilt kjempekult på strykere, og jeg som aldri har spilt strykere før!

I dag var vi på Fot igjen, og endelig fikk Aleksandra vasse! Det fikk jeg også, og det var herlig med litt krampe i bena. Den venstre foten er ekstremt vond for tiden. For noen uker kunne jeg ikke stå på den, men i dag klarte jeg å gå rundt hele Fotvannet. Og da var det godt å stappe den i kaldt vann og bedøve den etterpå! Så mens vi vasset hadde jeg Teams-møte med jobben på mobil! Snakk om multitasking!

Aleksandra lagde blomster av eggekartong. Det skal bli en uro. 

Fredag er den store gjøre ferdig-dagen. I kveld ble jeg ferdig med den ene foten på buksa til Joakim. 

Karantene spesial: Dag 7

Halvveis! Og kanskje til og med over halvveis. I kveld kom plutselig nye anbefalinger: 14 dagers karantene gikk ned til ti dager. Det betyr at Aleksandra kan være ute av karantenen allerede på mandag! Hun viser ingen tegn til å være syk, og det overrasker meg faktisk litt. Hun løper ut barbeint i sommerkjole, vasser og bader i sjøen og viser ikke tegn til en ørliten forkjølelse, en gang! I dag fikk så hun to av klassevennene sine som ikke er i karantene. Hun pratet med dem på tre-fire meters avstand. Og da virket det som hun ble litt mer fornøyd etterpå. Og så stakk jeg en tur opp på Europris og kjøpte akrylmaling til henne. Hun gjorde først norskleksen og matteleksen. Deretter var det kunst og håndverk, som er selve gulroten. I dag skulle de rive i stykker en eggekartong, ha bitene i en skål med vann og lage former av dem etterpå. Bitene ligger fortsatt i vann. De skal vi lage former av i morgen. Men vi klippet også ut noen former som hun skulle lage uro av. (Må ha mer egg i morgen, kanskje til og med to kartonger. Jeg kjøpte rødt, gult, blått og hvitt. Det er alle fargene hun egentlig trenger, og hun var så flink til å blande nye farger! I morgen blir det nok en fottur til Fot igjen.

To gode venner koser seg i telt på terrassen. (Gammelt bilde).

Karantene spesial: Dag 6

Joakim har lyst til å være hjemme med Aleksandra om morgenen. Han tror nok at jeg og Aleksandra har fri. Men han koser seg alltid på barnehagen og er strålende fornøyd når han kommer hjem. I dag hadde de hatt Daidalos som tema på barnehagen og laget slim. Han kan sangen, også. Og hvis noen synger feil, kan du være sikker på at han korrigerer dem! 

Aleksandra synes hjemmeskolen begynner å bli kjedelig nå, når hun må holde så mye avstand fra vennene sine. Hun er ikke helt begeistret for å gjøre skolearbeid, men jeg sier til henne at hun skal gjøre akkurat det samme som de andre, selv om hun er hjemme. Og jeg er faktisk på jobb, selv om jeg jobber hjemmefra og har vært hennes lærer i tillegg siden 13. mars, med unntak av fire dager forrige uke. Jeg som lovte meg selv at jeg aldri skulle  bli lærer for ungene mine. Det løftet har jeg brutt nå. Jeg er litt imponert over lærerne deres, de legger ut opplegg både før og etter 12 om natten og står på om dagen også. Undervisningsoppleggene fra skolen hennes er både varierte og differensierte, så da er det opp til meg å konkretisere og motivere. I dag begynte vi dagen med norsk. Da norskleksen var levert inn, tok vi et «friminutt» og gikk på kjøkkenet og lagde gelé. Så hadde vi matte og litt KRLE, før vi gikk ut på tur. 

I går hadde hun tenkt å vasse, men siden det var andre folk der hun ville vasse, lovde jeg henne at hun  skulle få vasse i dag. I dag var det også en gjeng som var der, så da kjørte vi til Liarlund med matpakke, bøtte og håv. Der var det også en gjeng med barnehageunger, men vi satt på god avstand og spiste matpakke. Etterpå ville hun hjem, for det var kaldt. Og så lagde vi komler til middag. Det er favoritten til både Nils Reidar og ungene. Jeg skjønner det ikke helt, men det er visst kjempegodt! I morgen steker vi komlerester på stekepanna. Da skal jeg ha rester av fiskegratengen jeg hadde i går! 

Coronaen er dum, synes ungene. Degleder seg til å besøke andre, få besøk, gå i svømmehallen og Lekeland igjen. (Gammelt bilde).

Karantene spesial: Dag 5

«Når kommer havfruekostymet mitt»? spør Aleksandra hver dag mange ganger til dagen. I begynnelsen av april bestilte vi en havfruehale til henne på wish. Og hver dag siden begynnelsen av april har hun spurt når det kommer. Jeg håper bare at det er passe stort og at det kommer fram innen 14. mai, som det ser ut på sporingen. Heldigvis har hun noe positivt å se fram til i karantenetiden.

I dag syklet jeg og Aleksandra til Fot, et vann i nærheten av oss. Der traff vi på en gjeng fra klassen hennes. De var på god avstand, men jeg forstod at flere hadde lyst til å komme bort til henne. Vi har forklart situasjonen for henne, og hun er kjempeflink til å holde avstand og spørre oss hvis hun lurer på noe. Hun fikk ikke vasse, og det syntes hun var dumt. Så var det hjem og gjøre resten av skolearbeidet etterpå. Ellers har hun gått på rulleskøyter, hoppet på trampoline og sett på iPad.

Nå skal vi først legge unger, så skal jeg sette meg ned og lage musikkopplegg til elevene mine når ungene er lagt. Jeg trodde jeg hadde laget alt klart i dag, da Aleksandra var ute på terrassen et øyeblikk. Jeg holdt på å ta opp en film, hvor jeg forklarte hva elevene skulle gjøre. Helt på slutten av filmen kommer Aleksandra inn og roper: «KAN EG FÅ IS»? Da fant jeg ut at det var lurt å gjøre dette når ungene var lagt. Men det er bare gøy, jeg liker godt å lage musikkopplegg. Jeg har nemlig oppdaget appen GarageBand, og den er helt genial for hjemmeundervisning. Kanskje den er genial for skoleundervisning, også. Jeg har i alle fall opplegg nok for resten av året, uansett om vi møtes igjen på skolen eller ikke!

Fotvannet i dag.

Måtte ta en selfie også. Jeg tok bilder av Aleksandra også, men dem legger jeg ikke ut her! 

Karantene spesial: Dag 4

Aleksandra hadde egentlig turdag på skolen i dag, så da kjørte vi til Åkrasanden og gikk tur der. Vi vasset litt. Jeg kom til litt over knærne, for jeg måtte redde en bøtte fra å forsvinne til havs. Det var vel på omtrent denne tiden vi innledet badesesongen i 2018, men da var det varmt og tørt i tre måneder, minst! Det var kaldt på Åkrasanden på grunn av mye vind, men vi koste oss og var ikke ute så lenge.

Kameraet på mobilen virket ikke, men jeg tok noen med Aleksandra sin skole-iPad.

Utenom tur til Åkrasanden har dagen bestått i lek på trampolinen og terrassen og TV-titting. Hodet og venstre foten oppfører seg fortsatt ikke bra, så videre rydding tar jeg sikte på å starte med i morgen. Og det gleder jeg meg veldig til (å bli ferdig med). :)

Karantene spesial: Dag 3

I dag fikk jeg migrene og lå nede for telling et par timer. Jeg har også et par bein som streiker ganske ofte, blant annet i dag. Så første del av dagen var jeg oppegående på rå viljestyrke. Jeg har såler som jeg får tilpasset av ortopediingeniør sånn omtrent en gang i året. Da må jeg også ha spesialsko. De kan jeg bestille selv hos Magnussen spesialsko. Maken til rask levering skal du lete lenge etter. Pakkene med sko lå utenfor døren min tirsdag denne uken, og jeg bestilte den fredag forrige uke. Og nå klarer jeg å stå og gå på foten, så det er forbedring. Krykkene er lagt opp på garasjeloftet.

Jeg har ryddet litt på kjøkkenet i dag. Hadde liksom fått litt nok av do i går. Kjøkkenet er et større prosjekt, så det bruker jeg en del lenger tid på enn badet. Nå ble det plass til å lage pizza, så det har vi hatt til middag i dag. Ungene spiste et stort stykke hver. Den ble inntatt utenfor.

Buksa til Joakim vokser litt hver dag. Nå er jeg begynt på det første benet. 

Husets pizza. Jeg har fullstendig oppskrift her inne en plass. Deigen pleier jeg å bake i brødbakemaskin. Så steker jeg en 600 grams kjøttdeig. Når den er stekt blander jeg et glass tomatpuré oppi. Så fyller jeg tomatpurreglasset med vann og blander vannet oppi sammen med kjøttdeig og tomatpuré. Ost på toppen. Grønnsaker etter eget ønske. 

Karantene spesial: Dag 2

Jeg synes det er litt rart at alle er så opptatt av å ha en fin fasade og se bra ut utad. Bare tenk deg: Når det plutselig står gjester på døra uventet, panikkrydder vi mens vi vrir hjernen for å finne ut om vi har noe mat vi kan servere. Det er greit å rydde litt og sørge for at maten vi lager opprettholder en viss hygienisk standard. Og det er helt greit å ville ha det ryddig rundt seg. Men som oftest har gjestene god erfaring med rot hjemme hos seg selv og kommer ikke for å inspisere. Ofte er de ikke sultne, heller, hvis du ikke har invitert til et spesifikt måltid! De fleste kommer bare for å være med deg! I løpet av mine 39 år kan jeg huske to ganger jeg har reagert på rot og manglende hygiene der jeg har vært på besøk.

I dag har jeg vasket og ryddet på badet, og det var en skikkelig drittjobb, bokstavelig talt! Skal jeg være hjemme i 13 dager til, trenger jeg å ha det litt renere og ryddigere enn det vi hadde før jeg ryddet og vasket. Egentlig trodde jeg ikke det var så ille, for jeg både vasket og ryddet før jul... Tror Nils Reidar også har ryddet og vasket litt mellom jul og nå. Men egentlig vet jeg ikke, for han blogger ikke om det når han gjør det. Bare for å gjøre det helt tydelig: Jeg vasker og rydder fordi jeg trenger det selv, ikke fordi jeg skal polere noen fasade. Og så blogger jeg om det etterpå, for da får jeg motivasjon til å gjøre det!

Sååå... er du klar til å være med på do? Hvis du er en sart sjel, bør du ikke bli med inn, for dette er HEFTIG!

Her har jeg ryddet og vasket. Jeg trengte Domestos, hansker, JIF skurekrem, engangssvamper, tørkepapir, engangsmopp, søppelposer, såpe til vinduet og store mengder pågangsmot. 

Jeg skjønner ikke hvor alt dette rotet kommer fra! Jeg ryddet jo før jul! 

Klær som lå strødd på golvet er ryddet opp og lagt til vask. Golv og dusj er vasket og hybelkaninene er massakrert. 

Et bilde sier mer enn tusen ord.

Jammen fant jeg verdipapirer innimellom rotet! 

Kleshengere og dosete for unger på badet! Greit at vi av og til tørker jakker og dresser her, men alle de hengerne som ligger strødd trenger ikke å ligge strødd der. Og dosetet har ungene aldri brukt! 

Potte har de heller aldri brukt. Hva gjør den egentlig her? Og alle de tre solkremene av ukjent alder som er åpnet og lukter rart kan sikkert også kastes! 

Nå vet alle hvordan vi har det, sånn egentlig, i alle fall på badet. Doen er også vasket, men i anstendighetens navn bare driter vi i den! Joakim og Nils Reidar kom nettopp hjem etter en sykkeltur. Nå har Joakim kommet hjem og Nils Reidar sykler tur med Aleksandra. Det var ikke noe sjakktrekk å sykle alle fire i går, for de konkurrerer en del med hverandre, og da kan vi regne med at minst en får sammenbrudd hvis de ikke vinner en eller annen (for oss) uforståelig konkurranse.

Karantene spesial: Dag 1

De fleste som leser denne bloggen vet at jeg bor på Karmøy. Og hvis dere har fulgt med på nyhetene i det siste, vet dere at det har kommet et Corona-utbrudd i ei avgrenset gruppe her. Fram til for rundt ei uke siden var smittetallene i Karmøy ganske lave og stabile. Ikke så mange var smittet her. Så fordoblet plutselig smittetallene seg over natten. Og nå er eldstejenta her i huset i karantene, for hun har vært på skolen, og der var det noen smittetilfeller i nærheten av henne. Hun ble veldig lei seg, for hun trives så godt på skolen og hadde endelig fått komme tilbake. Lek med venner måtte også avlyses. Heldigvis har hun det kjekt med Lillebror som er to år yngre. Og Lillebror, som er født forkjølet, har ikke vært forkjølet en eneste dag etter at Corona invaderte landet. Jeg har hatt konstant vondt i halsen i flere år. Men nå har jeg ikke hatt vondt i halsen på to måneder!

Jeg tenker å skrive en karantenedagbok disse dagene når vi må holde oss inne Vi andre kan gå ut som vanlig, men jeg holder meg også inne i 14 dager, i tilfelle allergien jeg har akkurat nå som jeg får hvert år, er noe annet enn allergi. Jeg vil ikke risikere andre sitt liv og helse på at jeg bare er allergisk, og noen må være hjemme med Aleksandra. Nils Reidar går på jobb som vanlig. Jeg underviser i musikk og engelsk hjemmefra, for ungdomsskolene har ikke åpnet ennå.

I dag har vi syklet tur. Joakim har akkurat tatt av støttehjulene og er kjempeflink til å sykle. Han har nok sett på Aleksandra og vil kunne det samme som henne. Da vi kom hjem lagde jeg grove rundstykker (Oppskrift et annet sted på denne bloggen). Vi spiste taco til middag, det gjør vi hver fredag. Og så holder jeg på å strikke vinterkonglebukse til Joakim. Her en dag kom han hjem fra barnehagen og sa at vinterkonglegenseren som jeg strikket i fjor var blitt for liten. Han lurte på om jeg kunne strikke en ny! Og når ungene spør om jeg kan strikke til dem, da strikker jeg! Ungene har lekt kjekt i hele dag, både ute og inne. Heldigvis kan de fortsatt leke sammen når de bor sammen. Joakim kan gå i barnehage som vanlig, så lenge han ikke får symptomer.

12. mars. datoen da Norge stengte og folk flest plutselig skjønte et det var alvor. Og vi løp mann av huse for å handle DOPAPIR! Jeg skjønner at folk handler mel og gjær, men de fleste med Corona får ikke diaré! Vi har nok av dette verdipapiret for en stund!

Ungenes favoritt for tiden: Barnas brød fra Haugen med jordbærsyltetøy på tube, Aleksandra tar syltetøyet oppå kyllingskinke. :)

Grove rundstykker laget etter sykkelturen

Bukse til Joakim under produksjon.