Jeg heter Aleksandra og har logget meg inn på mammas blogg. Jeg har ingen tips å komme med men vil bare fortelle litt om hva jeg driver på med om dagene.
Jeg kan ikke forstå hvorfor de foreldrene mine er så trege om morgenen for tiden. Når jeg våkner opp opplagt og blid, ser det ut som om øynene deres er limt fast. Pappa prøver på alle mulige måter å få meg til å sove igjen. Han går med meg, bysser meg og legger meg i sengen. Mamma gir meg melk for å få meg til å sove litt til. Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal det, jeg er jo våken og vil leke! I dagmorges, for eksempel, begynte jeg å skrike for jeg hadde mareritt. Mamma tok meg opp, pappa bar meg fram og tilbake mens mamma sprang ned på kjøkkenet og varmet ei flaske melk til meg. Den gled ned på høykant men jeg sovnet ikke av den grunn. Jeg var jo våken!
Mamma sa at jeg måtte sove videre fordi klokka var halv to og det var natt. Hun sier at jeg ikke kan klokken men jeg vet at jeg er våken og ikke vil sove igjen. Trenger vel ikke å se på klokken for å finne ut det! Jeg er våken og vil leke! Det er jo både lyst og varmt på soverommet, kan ikke sove da! Klokka halv fire forstod endelig pappa tegningen: Det er morgen, har vært det i flere timer og jeg kan ikke ligge og sove til langt ut på formiddagen. Han gikk i dusjen og stod opp med meg. Mamma stakk opp og sov.
Jeg måtte vente helt til klokka syv før mamma forstod at det var morgen. Hun er kjempe treg! Da mamma kom ned stakk pappa opp og sov. Mamma ga meg grøt og spiste frokost selv. Jeg har ikke villet spise noe særlig før men nå vil jeg gjerne spise på alt mulig, så lenge ingen kommer med skjeen og forlanger at jeg skal spise noe de kaller grøt og middag. Jeg har jeg pleid å presse munnen igjen, si A-Brrrrr eller bare bevege hodet i alle retninger. Hirsegrøt med eple og pære (Kjøpt på Sunkost) og hvetegrøt smaker helt greit. Vil bare ikke ha det i munnen min med den skjeen!
Mamma prøver på alle mulige måter å få meg til å ville smake på mat og i går var hun overlykkelig da jeg spiste masse hvetegrøt til frokost. Hver dag pleier vi å bake et eller annet slik at jeg kan kjenne på og kanskje smake selv på deigen. Hun tror det er bakingen som har gitt resultater. Det er kjempegøy å bake. I dag begynte vi å bake grove brød klokka ti over syv. Jeg fikk røre rundt i melet og ta på den klissete deigen. Men en ting forstår jeg ikke: Når jeg koser meg med masse deig på hendene og stapper den i munnen, tar mamma den av og til ut av munnen min igjen hvis det er en bit som hun synes er for stor. Hun vil altså at jeg skal spise mat. Men deigen får jeg bare lov til å smake litt på! Is får jeg heller ikke, selv om jeg flere ganger har lurt meg til å spise både av mamma og pappa sin is når jeg sitter på fanget deres.
Klokka ni sovnet jeg igjen. Da var brødene ferdig stekte og jeg tok med meg mamma opp. Da sov jeg en halvtime før jeg var våken, blid og klar til å leke mer. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar